Politikk

Politisk system
Royaume de Belgique / Koninkrijk België / Königreich Belgien

Statsoverhode
Kong Albert II, 9. august 1993

Regjeringssjef
Statsminister Yves Leterme (CD&V)

Utenriksminister
Steven Vanackere (CD&V)
 
Forrige nasjonale valg
13. juni 2010

Neste nasjonale valg
2011

Politiske partier 

Politisk system
Belgia er en føderal stat med et desentralisert politisk og administrativt system. Landet er inndelt i tre språksamfunn (nederlandsk, fransk og tysk) og tre geografiske regioner: Flandern (nederlandsktalende), Wallonia (fransk) og Brussel, med betydelig grad av selvstyre på en rekke områder. Brussel har tospråklig status, men et stort flertall er fransktalende (80 prosent). Brussel-regionen ligger som en øy i Flanderen. Det tyske språksamfunn befinner seg i Wallonia. Det er omlag fire millioner fransktalende og seks millioner nederlandsktalende i landet. I tillegg er det omlag 70.000 tysktalende som har status som eget språksamfunn i Øst-Wallonia.

Språksamfunn og regioner har egne parlamentariske forsamlinger og utøvende organer. Regionene er likestilt innbyrdes og med den føderale regjering som ikke kan overprøve regionene og språksamfunnene på deres myndighetsområder. De politiske partiene finnes stort sett i to ”språkversjoner”, en nederlandsk og en fransk, og de er ikke nødvendigvis overlappende ideologisk. Generelt regnes de wallonske partiene for å være noe mer radikale enn de flamske.

Ulik historisk og økonomisk utvikling har resultert i økende politiske spenninger mellom regionene. Det fransktalende Wallonia var tidligere landets økonomiske senter. Nå er kull- og stålindustrien nedbygget, og deler av Wallonia har høy arbeidsløshet. Det nederlandsktalende Flandern, som før var en fattig jordbruksregion, har bygget opp moderne industrier over de siste tiår og har hatt en betydelig økonomisk vekst  .

Innenrikspolitikk
Belgia er p.t. uten ny regjering mer enn 11 måneder etter valget i juni 2010. Hovedproblemet er uenighet om en grunnlovsendring som skal gi større autonomi for regionene og gi mer regional kontroll over skatteinntektene. Spørsmålet om delingen av valgkretsen Brussel - Hal - Vilvoorde, som befinner seg i randsonen til Brussel, men innenfor provinsen Vlaams Brabant, er også en viktig sak for de flamske partiene. Disse kommunene i har mange fransktalende som har mulighet til å velge om de vil stemme på franske partier i Brussel. Flamske nasjonalistiske krefter krever at denne muligheten fjernes.

Regjeringskrisen med påfølgende nyvalg 13. juni ble utløst av at det liberale flamske partiet Open VLD trakk seg fra regjeringssamarbeidet under påskudd om at det i løpet av de forløpne tre år ikke hadde skjedd noen fremgang i arbeidet med ny statsreform eller en oppløsning av valgkretsen Brussel-Hal-Vilvoorde i en ren tospråklig Brussel-krets og en rent nederlandsktalende flamsk valgkrets, i samsvar med provinsgrensene. Brussel ligger som en øy innenfor Vlams Brabant. I 35 flamske nabokommuner har anslagsvis 200.000 fransktalende lenge nytt godt av en særordning hvor de har kunnet avgi stemme i tospråklige Brussel. Konstitusjonsdomstolen har besluttet at denne særordningen er grunnlovstridig og valgkretsen BHV skulle ha vært oppdelt etter de regionale språkgrensene allerede før valget i 2010. Dette ble ikke gjort og derfor mener noen at valget i juni 2010 var ugyldig.

Ny regjeringsdannelse ser uansett ut til å ta sin tid (etter valget i 2007 tok det 194 dager), og 17. januar 2011 tok Belgia en uoffisiell verdensrekord med 249 dager uten regjering (den forrige rekorden tilhørte Irak). Det er økende sannsynlig at det blir nyvalg om det ikke blir en løsning i de nærmeste ukene. Meningsmålinger viser likevel at den parlamentariske situasjonen etter et eventuelt nyvalg vil forbli tilnærmet den samme.

Foruten spenningene mellom språksamfunnene, er regjeringens fremste utfordringer pensjonsforpliktelsene overfor den aldrende befolkningen, den store arbeidsløsheten i deler av landet og overholdelse av klimaforpliktelsene. Et stort antall illegalle innvandrere og asylsøkere befinner seg i Belgia, og utfordringer knyttet til innkvartering og behandling har ført til problemer for regjeringen.

Utenrikspolitikk
Belgia er blant de mest integrasjonsvennlige EU-medlemmene, og forholdet til EU har høyeste prioritet i utenrikspolitikken. Skiftende regjeringer har konsekvent fokusert på betydningen av integrasjon og fellesskapsmetode, og har tatt initiativ til viktige reformer som ØMU, den felles valuta og Schengen-samarbeidet.

Belgia hadde i andre halvdel av 2010 formannskapet i EU. Formannskapet fikk god omtale for sin håndtering av kontakten med Europaparlamentet, blant ennet i forbindelse med debatten rundt finanstilsynspakken og budsjettet, og god håndtering av dialogen med Nederland om igangsettingen av Serbias tiltredelsesprosess.

NATO og FN er, ved siden av EU, pillarene i belgisk utenrikspolitikk. Belgia var med i FNs Sikkerhetsråd i perioden 2007-2008. De største oppdragene for belgiske styrker utenlands er Afghanistan/ISAF, der om lag 600 belgiske soldater er stasjonert; Libanon/UNIFIL (220) og totalt 175 soldater i DRC og Sudan. Belgia trakk sine styrker ut av Kosovo i mars 2010.

Forholdet til de tidligere koloniene i Afrika står høyt på den utenriks- og utviklingspolitiske dagsordenen. Hovedvekten ligger på gjenoppbygging av det sivile samfunn og opplæring/omskolering/avlønning av opprørssoldater til tjenestegjøring i regjeringshæren.

Belgia har et nært samarbeid med Nederland og Luxembourg gjennom en 50 år gammel økonomisk union (Union Économique Benelux). I juni 2008 ble denne fornyet og utvidet til også å omfatte samarbeid om bærekraftig utvikling og på justisområdet. Avtalen har derfor endret navn til Union Benelux.