Statsborgerskap ved fødsel
Det å bli født på norsk territorium fører ikke i seg selv til at barnet blir norsk statsborger. Det gjelder ulike regler for barns statsborgerskap avhengig av når de ble født.
Barn født etter 31. august 2006
Etter dagens lov, som trådte i kraft 1. september 2006, blir barn med norsk mor eller far alltid norsk statsborger ved fødsel. Dette gjelder uansett om barnet blir født i Norge eller utlandet, og uansett om foreldrene er gift eller ikke.
Barn født før 1. september 2006
Barn født før 1. september 2006 ble norsk ved fødsel dersom:
Mor var norsk,
Far var norsk og foreldrene var gift, eller
Far var død, men var norsk statsborger og gift med barnets mor da han døde
Dersom barnet er automatisk norsk ved fødsel, trenger man ikke melde fra for å sikre at barnet blir norsk statsborger. Men for at barnet skal få norsk pass, må man søke hos politiet, eventuelt norsk utenriksstasjon dersom man er bosatt i utlandet.
Tap av statsborgerskap på grunn av fravær fra Norge
Dersom du ble norsk statsborger ved fødsel og senere har oppholdt deg lite i Norge, kan du miste statsborgerskapet når du fyller 22 år.
NB! Det som er sagt i det følgende, gjelder bare norske borgere som fyller 22 år etter 31. august 2006. For norske borgere som fylte 22 år før 1. september 2006, se "Tap av norsk statsborgerskap for norske borgere født i utlandet".
Tap på grunn av fravær fra Norge
Dersom du ikke har bodd i Norge i til sammen to år, eller i Norge og andre nordiske land i til sammen minst syv år, mister du automatisk ditt norske statsborgerskap når du fyller 22 år.
Unntak
Dette gjelder ikke dersom du blir statsløs som følge av tapet. Det er med andre ord bare personer med dobbelt statsborgerskap som kan miste sitt norske statsborgerskap.
Tap av norsk statsborgerskap for norske borgere født i utlandet
Følgende gjelder bare norsk borger:
som ble norsk ved fødsel i utlandet; eller
som er født i utlandet, men som fikk norsk statsborgerskap på grunnlag av såkalt mødremelding etter 01.07.1979,
og som fylte 22 år før 1. september 2006.
For norsk borger som fyller 22 år etter 31. august 2006, se "Tap av statsborgerskap på grunn av fravær fra Norge" over.
Spørsmålet om tap av statsborgerskap må vurderes ut fra tidligere lovgivning. Etter statsborgerloven av 1950 tapte norsk borger sitt statsborgerskap ved fylte 22 år dersom hun/han før den tid
aldri hadde bodd i Norge; eller
aldri hadde hatt opphold her som tydet på samhørighet med Norge.
Etter praksis gjaldt følgende krav til botid for å unngå tap
hun/han var under 12 år da hun/han bodde i Norge: minst to år;
hun/han var over 12 år da hun/han bodd i Norge: skolegang eller arbeid i minst et halvt år; eller
hun/han har bodd i Danmark, Finland, Island eller Sverige i minst syv år.
Etter praksis gjaldt følgende krav til opphold for å unngå tap
årlige ferieopphold med varighet én til to måneder;
noen ferieopphold og ett eller flere opphold etter fylte 12 år; eller
gjennomført militærtjeneste.
Det var mulig å søke om å få beholde statsborgerskapet ut over fylte 22 år. Det måtte søkes om dette innen fylte 22 år. Ble søknaden innvilget, ble det utstedt såkalt bibeholdsbevilling. Oppfylte søkeren kravet til botid eller opphold slik at det ikke var nødvendig å søke, ble det utstedt en bekreftelse på norsk statsborgerskap.
For den som ikke før fylte 22 år oppfylte kravet til botid eller opphold, eller som ikke har fått bibeholdsbevilling eller bekreftelse på norsk statsborgerskap, er det norske statsborgerskapet gått tapt.
Søknad om å beholde norsk statsborgerskap
Dersom du har tilstrekkelig tilknytning til Norge, kan du søke om å få beholde ditt norske statsborgerskap selv om du har lite botid i Norge. Søknad må i hovedregelen fremmes før du fyller 22 år. En søknad som er fremmet etter fylte 22 år, kan tas under behandling hvis du som søker ikke kan bebreides for at fristen er overskredet, eller dersom det ville være urimelig om statsborgerskapet går tapt.
Krav til tilknytning
Om du som søker har den nødvendige tilknytningen, avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Det blir blant annet lagt vekt på om du har fått utstedt pass utover fylte 22 år. Søkere som før fylte 22 år har hatt opphold i Norge på til sammen seks måneder, eller som er bosatt i Norge, anses for å ha tilstrekkelig tilknytning.
Personer som er bosatt i Belgia og Luxemburg søker via ambassaden. Følgende dokumentasjon må fremlegges:
Fødselsattest (gjelder bare den som er født i utlandet)
Kopi av søkerens norske og utenlandske pass
Fødselsattest for den av foreldrene som søkeren har sitt norske statsborgerskap fra
Kopi av foreldrenes vigselsattest (gjelder dersom søkerens far er norsk)
Dokumentasjon på botid i Norge eller andre nordiske land, for eksempel utskrift fra offentlig myndighet (dokumentasjon fra
norsk folkeregister er ikke nødvendig)
Dokumentasjon på forhold som har ført til at søknad er fremmet etter fylte 22 år.
Generelt om vedlegg
Dersom søknaden mangler dokumenter som skal vedlegges, må du redegjøre skriftlig for årsaken.
Dokumenter som ikke er utstedt av norsk myndighet, skal forevises for politiet/ambassaden i original. De skal ta kopi.
Alle kopier skal være attestert som rett kopi av offentlig myndighet. Attesten skal være underskrevet, stemplet og datert.
Dokumenter som ikke er utstedt på engelsk eller norsk, skal oversettes til engelsk eller norsk,
og oversettelsen skal følge søknaden sammen med originaldokumentene.
Er dokumentet oversatt, skal rett oversettelse være bekreftet av autorisert translatør eller offentlig tolketjeneste.
Bekreftelsen skal være datert og skal følge søknaden.
Du må selv sørge for oversettelse og bekreftelse og betale for dette. Ambassaden oversetter mot et gebyr på 15 € per dokument.
Utlendingsmyndighetene vil benytte opplysningene i søknadsskjemaet i forbindelse med behandling av søknaden.
Opplysningene vil bli registrert i Datasystemet for utlendings-og flyktningsaker (DUF).
Opplysningene dine kan bli utlevert til andre relevante myndigheter for å kontrollere og utfylle de opplysningene du har gitt.
Ved behov vil det også innhentes opplysninger om deg fra andre norske og utenlandske myndigheter,
herunder politimyndigheter.
Hvis du får innvilget statsborgerskap, vil denne opplysningen bli overført til folkeregisteret.
Du kan kontakte UDI for å få nærmere informasjon om vår bruk av opplysningene dine, din rett til innsyn i saken
og fremgangsmåte hvis du vil be om at opplysningene endres. Du finner mer informasjon om behandlingen
av dine personopplysninger på www.udi.no
Dersom søknaden innvilges utstedes det bibeholdsbevilling.